Kan SlideShare brukes i undervisningssammenheng?

Innlegget adresserer oppgave 2 ifm. øving 4: "Web 2.0" i studiet "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Før jeg begynner på besvarelsen, våger jeg meg på en oversettelse av noe av det Wikipedia skriver om SlideShare på siden http://en.wikipedia.org/wiki/SlideShare, med noe tillegg: SlideShare er en Web 2.0 basert lysbilde-tjeneste/-vert på nettet / i skyen, lansert den 4. oktober 2006. Her oppretter man en konto, og kan da laste opp og dele private eller offentlige filer i følgende filformater: PowerPoint, PDF, Keynote eller OpenOffice-presentasjoner, dokumenter, videoer og webinarer. Disse kan så leses på PC, håndholdt enheter eller bygd inn på andre nettsteder. Den ligner mye på YouTube, men for lysbildefremvisninger. Det var opprinnelig ment å bli brukt av bedrifter for å kunne dele lysbilder blant ansatte lettere, men har siden blitt utvidet til også å bli en vert for lysbilderserier som er lastet opp kun for å underholde. SlideShare gir også brukerne mulighet til å rangere, kommentere og dele opplastet innhold. Nettstedet har ca. 60 millioner unike besøkende i måneden.

Selv om jeg har hatt en SlideShare-konto i noen år, var dette første forsøket på å laste opp en presentasjon. Det gikk veldig greit, og jeg vil gi tjenesten skryt for at de legger så mye vekt på "lav inngangsterskel". Det jeg strevde litt mer med, var å endre navn på kontoen min. Den stod under navnet til kommunen jeg jobber i (av en eller annen grunn...), og når jeg skiftet til mitt eget navn, syntes ikke det omgående under presentasjonen min. Ikke noe stor sak, men det gikk litt tid før det var på plass.

Lenken til min presentasjon: http://www.slideshare.net/Moseng/kan-blogg-bli-et-verkty-i-din-undervisning

Og her kan du se presentasjonen:

Kan blogg bli et verktøy i din undervisning from Geir Moseng

Dersom en ser på hvilke tips SlideShare gir for å oppnå mange lesere av en presentasjon, så er ett av dem å ha lite tekst, og spre teksten på flere lysbilder. Dette har jeg faktisk stått og sagt til elever på de fleste trinn i grunnskolen i en del år nå, men gjør jeg det selv her? Svaret er nei, men sånn ble det denne gangen.

SlideShare inneholder typisk presentasjoner som er myntet på å lære oss noe. Det kan være presentasjoner som har vært brukt ifm. en forelesning, strategier for å oppnå det en ønsker eller presentasjoner som forklarer hvordan noe skal gjøres, f.eks. innenfor data eller noe mer praktisk. Og det er vel nettopp dette SlideShare egner seg godt for også. Å dele ideer med andre. Bruke det når du undersøker/forsker eller skal undervise/forelese i et emne. Få kontakt med andre som kommenterer dine innlegg eller som du har kommentert til, og på den måten kanskje bygge opp et faglig nettverk rundt presentasjonene. Noe som igjen kan generere økt salg eller interesse for en bedrift eller en organisasjon. Først og fremst vil jeg hevde at SlideShare er en veldig god tjeneste for de som driver innen utdanning og elektronisk læring.

I undervisningssammenheng må jo delingen som foregår i SlideShare være et viktig stikkord. Kanskje først og fremst at lærere kan dele presentasjoner med hverandre, og på den måten spare arbeid, se nye muligheter og vinklinger for/til et emne, få tilbakemeldinger på et opplegg en har gjennomført, opprette et nettverk med andre lærere som underviser i det samme. Videre kan vi flytte selve undervisningen ut av klasserommet, dvs. at elevene bruker presentasjonen hjemme eller andre steder for å skaffe seg de kunnskaper de trenger. Da kan vi bruke skoledagen til varierte arbeidsoppgaver og -opplegg som baserer seg på kunnskapen de fikk i presentasjonen. Dersom elevene velger å laste opp sine presentasjoner, vil jo de også oppnå det samme. For det første får de vist frem arbeidet sitt for et stort publikum, dele det med andre elever og få kommentarer som kan virke som formativ eller summativ vurdering. Videre kan de hente ut kunnskaper fra det andre har lagt ut om et emnet, og kanskje justere innholdet i en presentasjon og bruke det selv. En ting er ihvertfall sikkert, og det kan sies om veldig mange av Web 2.0-tjenstene: Det gir oss lærere verktøy som åpner for nye og spennende former for læring. De er motiverende, og de aktiviserer og engasjerer elevene.

Om bruk av Web 2.0 i undervisningen.

Innlegget adresserer oppgave 3 ifm. øving 4: "Web 2.0" i studiet "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Web 2.0 tjenestene åpner for mange spennende og gode undervisningsopplegg i skolen. Varierte undervisningsopplegg som vil gi økt motivasjon for læring, og dermed større læringsutbytte for flere elever. Ved å ta i bruk dette verktøyet kan vi lærere nærme oss "elevenes verden", og bedre imøtekomme et av de mest grunnleggende av målene i læreplanen: Å gi de den undervisningen de trenger for å klare seg i samfunnet. Skal vi klare det, må vi være en del av det samfunnet elevene lever i, der den virtuelle verden får større og større plass.

Gjennom flere år som IKT-lærer / IKT-interessert lærer, og nå denne øvingen, har jeg lært å kjenne en del av de tjenestene som ligger i Web 2.0. Videre har jeg brukt LMS ganske aktivt i noen år. Mest som administrativt verktøy, men også i pedagogisk sammenheng. Her ligger kanskje den største forskjellen på et LMS og Web 2.0 også, slik jeg ser det. En læringsplattform vil brukes mest til administrering, mens Web 2.0 verktøyet gir oss mulighetene til å formidle. Når det er sagt, mener jeg ikke å si at det ikke finnes verktøy for formidling i en læringsplattform. Det gjør det, og bør absolutt brukes der det er egnet. Vi har god brukerkontroll på en læringsplattform, og elevene kan publisere godt innhold som kan spres til alt fra enkeltbrukere til klasser, foresatte, skolen og opptil flere skoler. Men der stopper det, for vi kan ikke invitere en hel verden inn. Dessuten er "verktøykassen" begrenset, og det er her læringsplattformen og Web 2.0 må kombineres. Ved bruk av Web 2.0 har vi, dersom vi ønsker det, hele verden som nedslagsfelt, og dermed åpnes det store muligheter for å lære å kjenne andre, få innblikk i andres perspektiv, drøfting, utvikle kognitive redskaper og metoder, utvikle språket og ikke minst deling. Web 2.0 gir oss muligheter til å formidle flotte digitale arbeider, fagstoff, tanker og ideer mm. Dette tar leverandører av læringsplattformer på alvor, og har klare mål om å klare å integrere flere 2.0 utviklede arbeider og redskaper. Fronter, som jeg kjenner best, har blant annet mulighet for å "embedde" YouTube-videoer, eget chatte-verktøy, Fronterdokument med flere forfattere (samskriving) og verktøy for lydinnspilling. De har åpnet for integrasjon med Creaza, har egen RSS-leser, en blogg-klient der du kan redigere eksterne blogger direkte i Fronter, et liveroom som er et synkront virtuelt klasseromsverktøy for et ubegrenset antall brukere og en MediaWiki i noen land. Web 2.0-arbeider mener jeg må inn i elevenes digitale mappe, og mappa kan ligge på læringsplattformen.

Jeg har vel verdt innom spørsmålet om hvordan Web 2.0 kan bidra til bedre læring, men vil føye til noen punkter. Web 2.0 tjenester og sosiale medier handler mye om kommunikasjon. Kommunikasjon kan gi læringsutbytte på mange måter. Elevene får et eierskap til det de har jobbet mye med, og når de deler det med andre, er de forberedt på å forsvare det også. I kommunikasjonen blir de "fagpersoner", der de kommuniserer på grunnlag av et fagarbeid, og bruker faguttrykk. Videre kan kommunikasjonen bidra til å gi elevene sosiokulturelle ressurser. Læring skjer gjennom bruk av språk og sosial deltakelse. Ved å hevde deres egne meninger og samtidig få innblikk i andres, vil kommunikasjonen føre til utvikling hos elevene. Vi skal heller ikke glemme at elever har en stor glede av å samhandle og kommunisere med andre, og det har en egenverdi. Det kan være utfordrende å klare å få med alle elevene i en klasse. Noen er beskjedne, og vil ikke dumme seg ut ved å si noe i en klassesamtale. Da kan den kommunikasjonen vi åpner for i en virtuell verden være til stor hjelp for disse. Aktive elever som får holde på med varierte aktiviteter utvikler sin kunnskap. Web 2.0 tjenester åpner for at alle skal være aktiv.

Noen utfordringer vil det være ved å ta i bruk Web 2.0 i undervisningssamenheng. For det første, og noe jeg erfarer daglig, er det ikke alle som har tilgang til godt nok utstyr og/eller Internett hjemme. Eller, mer nøyaktig, ikke god nok tilgang til Internett. I grisgrendte Norge er det dessverre fortsatt slik. En annen utfordring er tilgangen til maskiner og utstyr på skolen. Med ett dedikert datarom, og gamle maskiner spredt ujevnt rundt på resten av skolen, er det ikke bestandig like lett å være "up to date". Tidsbruken er også verdt å nevne. Det tar en del tid å planlegge og legge til rette for skikkelig bruk av IKT. I begynnelsen skal det ta tid, for å være sikker på at elevene forstår hvorfor og hvordan det skal brukes, og planlegge innholdet godt sammen med de. En annen utfordring er hvordan vi skal takle det at elevene kan være flinkere enn oss i dette. Er vi lærere villig til å gi elevene litt faglig autoritet når vi skal jobbe med dette? Vurdering og tilbakemeldinger fra lærerens side kan være en utfordring. Er vi villig til å gi tilbakemeldinger direkte i en blogg for eksempel? Til slutt vil jeg peke på en utfordring som kanskje ikke så mange tenker på. Når vi velger å bli med i den delingskulturen som det oppfordres til på det "nye" Internettet, må vi ta "Åndsverksloven" på alvor.

Vel, det kunne vært sagt mye om hvilke læringsutbytter og utfordringer de ulike applikasjonene gir, men jeg har nok røpet at jeg er begeistret for, og godt motivert av, de mulighetene Web 2.0 tjenestene gir meg som lærer. I dag er sosiale medier og Web 2.0 tjenester en sentral del av nesten alle menneskers liv, og vi bidrar kollektivt så fort vi tar det i bruk, om vi vil eller ikke. Ta for eksempel Facebook, der prosentandelen som har profil er høy blant norske lærere. Nå må vi lærere se i øynene at vi skal drive god opplæring og holdningsskapende arbeid i "to verdener". Ikke for å fordømme kollegaer, men jeg vil hevde at mange må se på nyvinninger i skolen på en helt annen måte. For min erfaring er, at med nær sagt alt nytt har vi lærere lett for å finne de negative sidene ved de. Slik har det vært siden datamaskinen gjorde sitt inntog, og slik ble det etter hvert som mobiltelefonen ble allemannseie. Altfor få valgte å se mulighetene ved det, og ta det aktivt i bruk i sin undervisning. Jeg ser, heldigvis, at det endres til det bedre etter hvert som generasjonsskiftet blant lærerne pågår. Til slutt vil jeg peke på at vi må være bruken bevisst. For bruk av datamaskiner, mobiltelefoner og annen informasjonsteknologi, med dets programvare og nettbaserte tjenester, kan selvfølgelig ikke bidra til læring alene. Det må legges pedagogisk til rette for at læring og utvikling skal skje. Vi skal legge føringer som vil være til hjelp for elevene når de skal leve i en mediehverdag. Vi skal etablere gode holdninger til mediene. Ved god skikk og bruk vil barna kunne føle seg trygg også i den virtuelle verden. Men når dette ligger til grunn for all mediebruk, vet jeg at flere lærere med meg vil kunne hente stor inspirasjon og glede ved å bruke det sammen med elevene.

Video og annet digitalt innhold

Innlegget adresserer øving 03 i faget "IKT i Læring" ved HiST våren 2013.

Hovedoppgaven på denne øvingen var å planlegge, lage og dele en videosnutt som handler om "IKT i læring" eller noe overordnet i den forbindelse. Siden Fronter er et viktig arbeidsredskap ved min skole, ga oppgaven meg en anledning til å ta tak i et problem jeg opplever ganske ofte, nemlig at Fronterbrukere glemmer innloggingspassordet sitt. Videoen viser hva en må gjøre for å få tilsendt et nytt passord automatisk, så de slipper å kontakte Fronteradministrator.

Dette skulle bli et rent skjermopptak fulgt av egne kommentarer, og jeg brukte en del tid på å innhente informasjon om de ulike programmene som var omtalt i læringsstoffet. Jeg ville ha muligheten til litt redigering, men ikke et så avansert program at mye tid ville gå med til å lære å bruke det. Jeg trodde jeg hadde landet på mellomtingen etter å ha lest om "TechSmiths" program "Snagit". Et veldig godt program å gjøre opptak med, som bla. har synlig tidtaking. Men, i versjon 11 har de valgt å vekk muligheten for redigering. Jeg prøvde siste versjon av 10-serien, men fant fort ut at dette var vesentlig mer tungvint enn jeg satte pris på. Derfor ble det til slutt "Camtasia Studio 8.0" fra "TechSmith", som jeg hadde vegret meg for å bruke fordi det så omfattende/vanskelig ut. Men det var ubegrunnet! Det er et fantastisk godt, og ikke minst arti', program å bruke! Ved bruk av "TechSmiths" treningsvideoer ble terskelen for bruk mye lavere enn forventet.

"Papirkurven" på maskina fyltes fort opp med slettede opptak! Mest fordi jeg ikke var rolig nok. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve dette, og når jeg endelig skulle begynne opptakene, ble det mer nerver enn jeg hadde sett for meg. Noe som først og fremst resulterte i noen talefeil. Jeg hadde manus, men det ble mye å passe på (jfr. læringsstoffet). Det beste opptaket, mener jeg selv, gjorde jeg i "Snagit", men siden det ikke kunne redigeres i "Camtasia Studio", valgte jeg gjøre nye opptak. Intro- og outrobildet er opptak fra PowerPoint.
Redigeringen ble fort veldig arti', og lysten var stor til å gjøre mer. Men, det var ikke meningen her. Pga. litt for urolig musebruk innimellom, valgte jeg å redigere vekk den og heller bruke bokser og piler for å markere. Jeg har også lagt inn noe "Pan & zoom" for å tydeliggjøre områdene jeg opererer på. Videre hadde jeg lyst til å ha en intro- og outrotrudelutt, så jeg planla det i skriptet mitt og spilte inn slik at det fikk plass.

Og slik ble resultatet:

Elevene bruker prøveverktøyet i Fronter.

Innlegget adresserer oppgavene 2-4 i "Øving 2: Formativ vurdering og digitale tester" i faget "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Siden jeg velger å gjennomføre et opplegg der elevene lager prøver, vil jeg beskrive litt mer hvordan dette ble planlagt, mottatt og gjennomført, altså mer som en dagbok gjennom opplegget. Da jeg jobber på en fådeltskole, har jeg ofte to forskjellige trinn i fagene. I samfunnsfag og RLE kjører jeg 6. og 7. klasse sammen. Jeg begynte opplegget med begge klasser, men siden 6. klasse arbeidet med et annet stort prosjekt samtidig, og ville miste en del timer, ble det gjennomført med 7. klasse.

Forberedelser
Jeg bruker Fronter som læringsplattform. I «klasserommene» i Fronter er det ikke mulig å gi høy nok rettighet for et verktøy, bare gi lesetilgang for de som har skriverettighet i rommet og omvendt. Videre kan jeg bestemme hvem verktøyet skal være synlig for, basert på rettighet i rommet. Det betyr at elevene, som har skriverettighet i rommet, ikke kan få sletterettighet for prøveverktøyet, som kreves for å opprette prøver. Derfor opprettet jeg et eget «prøverom» for dette, der jeg ga dem sletterettighet. I dette «samarbeidsrommet» har de verktøyet «prøve» og «forum» i tillegg til et felles arkiv. I prøveverktøyet opprettet jeg en mappe til hver gruppe og ga tilgang fra deltakerlista i rommet, slik at hver gruppe bare så sin egen prøvemappe. Når prøvene er klare, kan  jeg åpne tilgang for de andre elevene, så de kan gjennomføre hverandres prøver.

«Prøverommet» til 7. klasse, med gruppemappene opprettet.

Gjennomføring
Jeg hadde en «inspirasjonstime» med begge trinn, der jeg forklarte opplegget grundig. Der tok jeg utgangspunkt i «Hortons fire faser», og gikk bla. gjennom hvor viktig det er å planlegge en prøve godt, viste ulike eksempler på spørsmål og diskuterte hvilke vi mente var gode og dårlige, hvor viktig gode svaralternativer er, og sist, men ikke minst, hvor viktig det er å være kreative i «utdypinga» til spørsmålet. Prøveverktøyet i Fronter er relativt nytt, og jeg var i utgangspunktet skuffet. Det inneholder få spørsmålsalternativer, og ingen av dem er «interaktive» på den måten at svaralternativer kan flyttes/settes sammen. Derfor er det i «utdypinga» det beste verktøyet ligger, og som mest utgjør forskjellen mellom et godt og et dårlig spørsmål og en god og en dårlig prøve. I hvert fall er det her en kan gjøre prøven mer spennende for den som skal gjennomføre den.

Spørsmålstypene i prøveverktøyet.

Når jeg var ferdig med «inspirasjonstimen», fikk gruppene i oppgave å begynne med spørsmålene. Denne timen uten å bruke Fronter, men ved å bruke læreboka og skriveboka. Jeg hadde enda ikke gått gjennom bruken av prøveverktøyet, og stemningen rundt dette arbeidet var laber. Neste time gikk jeg gjennom selve prøveverktøyet med dem først, for så å be dem jobbe videre med planlegginga. Da var motivasjonen mye høyere, og en av kommentarene lød: «Kan vi fortsette med dette neste gang Geir? for dette var kult!» Først den tredje timen i gjennomføringa fikk de bruke prøveverktøyet i Fronter, og nå hadde de allerede en del spørsmål planlagt med innhold og alternativer. Nå koste de seg, og siden de hadde skjønt viktigheten av å holde det hemmelig for de andre, var det noen meget rolige timer! Uten tvil en meget god arbeidsmetode for å få inn lærestoffet på en ny og annerledes måte! Det var i løpet av den første timen at en av elevene oppdaget at det går an å få frem teksteditoren, som er innebygget i Fronter, i spørsmålsutdypinga. Der ligger det noen spennende muligheter, bla. å spille inn lydfiler og sette de inn i spørsmålet.

Jeg ble mer positiv til det nye prøveverktøyet i Fronter etter at en av elevene oppdaget (den nesten usynlige pila) at det går an å få frem teksteditoren. Der finnes det noen spennende alternativer som kan brukes i utdypinga av spørsmålene.

Resultater:

Elevene jobbet meget motivert og bra med dette, og hadde ingen problemer med å bruke prøveverktøyet.  Det resulterte i mange "tradisjonelle" spørsmål, men også mange kreative, der de utnyttet mulighetene som ligger i utdypinga av spørsmålet godt. Under har jeg satt inn skjermbilder fra et utvalg av spørsmålene. Jeg har vist testene og forklart opplegget til en kollega som har 7. klasse i naturfag, og det endte med at jeg måtte sette henne inn i det viktigste med en gang! Hun var meget begeistret, og ville straks i gang med prøveverktøyet i Fronter. (Jeg har gått gjennom dette med kollegiet før, men da var hun langtidssykemeldt.)

   

Refleksjon:

Opplegget har vært arti' å gjennomføre, og vi har fått en ny og spennende læringsaktivitet. Men, den har sine utfordringer, spesielt i begynnelsen. Da mener jeg både på den tekniske og den pedagogiske siden. Når det er sagt, vil jeg også påstå at dette kan en hvilken som helst lærer med "gjennomsnittlige" dataferdigheter og interesse klare å gjennomføre dersom de får hjelp av lokal Fronteradministrator.

Det er en liten flaskehals i Fronter dette at vi ikke kan gi elevene nok rettigheter på prøveverktøyet i eget "klasserom". Her kreves det at Fronteradministrator gjennomfører en opplæring på opprettelse av rom med hensiktsmessig verktøy, hente deltakere og gi dem tilstrekkelige rettigheter. Evt. kan administrator hjelpe til å gjøre dette klart på forhånd. Uansett, når dette er på plass, har vi kommet over den største hindringa i denne sammenheng. Likevel tror jeg det er viktig at lærere får en opplæring i prøveverktøyet, og kanskje spesielt dette med å kunne opprette arbeidsområder/mapper for en gruppe av elever i prøveverktøyet og innstillinger ifm. aktivering av prøver. Selve opprettelsen av prøvene og legge til spørsmål skal de klare uten noe spesiell opplæring. Men, her er lærere ganske lik elevene på den måten at de lar seg inspirere av å se andres eksempler og "hvor enkelt det er å bruke", så en gjennomgang av alle mulighetene som finnes i verktøyet vil være det lureste.

På den pedagogiske siden ligger det mange gevinster i dette, men ikke uten at lærer er bevisst på arbeidsmetoden og er godt forberedt. Det er vanskelig å lage gode spørsmål, og kanskje enda vanskeligere å lage gode svaralternativer. Derfor må elevene få en klar innsikt i hva som er hensikten med øvelsen, hva vi forventer at de skal levere og motivere dem for det. Jeg vil også legge stor vekt på å la elevene få "leke" litt med dette, og bruke kreativiteten sin. Jeg gjorde kanskje en feil i begynnelsen mht. motivasjonen. I stedet for å la dem utforske prøveverktøyet tidlig i løpet / hele veien, måtte de kanskje jobbe for mye med planlegging og utarbeide spørsmål/svaralternativer på "tradisjonelt" vis. Men, jeg synes mange av spørsmålene elevene har laget viser at disse forberedelsene var viktig også.

Oppfølging og tilbakemeldinger i/på arbeidet er viktig. I dette arbeidet blir det fort til at en elev tar seg av Fronterarbeidet, mens den andre sitter og finner spørsmål. Dette er også med på å forsvare bruk av tid til et grundig forarbeid. Poenget er at elevene skal jobbe aktivt med lærestoffet, og i noen tilfeller gjør de ikke det når de først har satt seg ved PC'en. I faglærers skriv "Elevene lager tester", beskrives et opplegg der elevene jobber individuelt først, og målet er å produsere et visst antall spørsmål. I etterkant av det kommer de på gruppa og tar hverandres tester for så å bestemme seg for å bruke de beste i sin "gruppetest". Det er en veldig god fremgangsmåte der alle blir "tvunget" inn i fagstoffet, og forhåpentligvis får fler i læringsmodus.

Det fine med denne arbeidsmetoden, er at inngangsterskelen er lav. Alle kan lage spørsmål og utarbeide svar, og da er vi i gang. Det krever mer å bli god på det, men det er arti' hele veien. Å ha med seg elevene på det, gjorde at jeg fikk en god del kreative ideer som jeg skal ta med meg videre. Det fine ved å bruke læringsplattformen til dette, er at nå ligger det klart til å kopieres inn i nye prøver, dokumenter og annet i andre sammenhenger.

Formativ vurdering og digitale tester

Innlegget er det første som adresserer "Øving 2: Formativ vurdering og digitale tester" i faget "IKT i læring" ved HiST våren 2013.

Innledning:
Etter at jeg ble kjent med Fronter som læringsplattform, har jeg hele tiden vært fascinert av og interessert i prøveverktøyet. Siden jeg har vært i en stilling som ikke inkluderte så mye undervisning de siste 3 årene, har jeg ikke fått prøvd det så mye i praksis. Denne høsten har jeg imidlertid gjort noen forsøk innenfor temafagene, med vekslende hell og resultat. Jeg kommer til å bruke noen av disse erfaringene når jeg nå skal forsøke å svare på oppgave 1 i denne øvingen, sammen med lærestoffets eksempler.
Det siste opplegget jeg beskriver i oppgave 1, er  det jeg skal realisere i oppgave 2. Dette er et opplegg jeg er i gang med på 6. og 7. klasse innenfor historiedelen av samfunnsfag. Opplegget ble jeg inspirert til å prøve etter å ha lest lærestoffet til modulen, der faglærer selv har forfattet innholdet. Nemlig å la elevene lage testene selv.
Etter å ha gått gjennom alt fagstoffet og testene til denne modulen, må jeg si at jeg har blitt enda mer motivert for å bruke digitale tester, og forhåpentligvis bli god på det etter hvert. Jeg vil også presse på for for at Fronter skal få inn flere spørsmålstyper, for jeg har funnet noen spennende i It's Learning i forberedelsene til dette. Det som er helt sikkert, er at jeg har erfart noe av det som er sentralt i fagstoffet; nemlig å ha en god plan for testen, og fremfor alt kunne lage gode spørsmål. Det er vanskelig, men en kjempefin måte å sette seg godt inn i stoffet vi skal igjennom med elevene.

Oppgave 1 - opplegg 1:
- Kontekst: Temaet "energi" skal gjennomføres i 6. klasse, og vi er i oppstarten, der testverktøyet skal hjelpe oss å få en pekepinn på hvor elevene står, gi dem et grunnlag for å bedre læringsutbyttet og kanskje også få dem inn i læringsmodus. I dette temaet vil elevene komme borti veldig mange fagbegreper. Å forstå disse begrepene er  avgjørende for hvilket læringsutbytte de sitter igjen med, så derfor er det viktig å ta tak i disse med en gang.
- Overordnet mål er å finne ut om elevene kan, evt. sørge for at de får lyst til å lære / lærer sentrale begreper som vil dukke opp i temaet.
- Krav til forberedelser fra lærers side: Gå gjennom fagstoffet/pensumet som omhandler temaet i læreboka til elevene. Etter hvert som du leser, skriver du opp spesielle begreper og vanskelige ord og uttrykk du finner. Planlegg en Fronter-test på disse begrepene (bruk Hortons fire faser). Lag testen. Testen skal klare å avdekke om elevene kan disse begrepene. Hvis ikke, skal testen gi dem en første pekepinn på hva de betyr og gi dem inspirasjon/motivasjon til å lære mer om dette. Spørsmålene skal inneholde gode bilder, illustrasjoner, videoer, lenker mm., som på en enkel, og gjerne morsom, måte forklarer hva det kan bety. Når spørsmålene er besvart, er det viktig at de får en forklaring på oppgaven/svaret. Eksempler på slike begreper er; energi, energikilde, energiform, energikjede, næringsstoffer, fotosyntese, turbiner, generatorer, brensel, fornybar/ikke fornybar, fossiler, klima, sur nedbør, drivhuseffekten.
- Gjennomføring: Testen skal gjennomføres etter at vi har hatt den første presentasjonen av det nye temaet. I presentasjonen må vi fortelle elevene hvor sentralt det er å kunne/lære begreper i denne sammenheng. Det kan vurderes om de skal få lov til å bruke læreboka under testen. Testen skal ikke ha noen tidsbegrensning, og gjennomføres individuelt. Den tas på datamaskin, innlogget på Fronter. Der skal de finne testen under fanen "Prøve" i klasserommet sitt.
- Fordeler og gevinster: En åpenbar fordel vil være at elevene er bedre forberedt på det kommende lærestoffet, og vi kan bruke tiden på å forberede gode timer og spesialtilpasning. Forhåpentligvis vil elevene bli mer motivert for å lære mer om dette, læringsutbyttet vil være mye større og vi lærere får grunnlag for å forutsi suksessen for temaet.
- Fallgruver: Jeg kan vanskelig se at det skal være noe annet enn fordeler med dette. Hvis det kan defineres slik, er jo evt. feil med datamaskiner og nettverksbrudd en flaskehals. En ulempe kan være at det for tidlig i temaet. At elevene ikke har noe konkret sammenheng å sette det inn i.

Oppgave 1 - opplegg 2:
- Kontekst: Geografi i 7. klasse "Verden". Skolen har valgt å kjøpe inn "Hericohefte" til alle elever for dette temaet. Dette er arbeidshefter der elevene skal fylle ut fakta om verdensdeler og utvalgte land. Videre svare på spørsmål omkring viktige særtrekk og kjennetegn ved landene. De kan bruke boka, biblioteket, Internett mm. for å finne informasjon. Heftene er et veldig godt verktøy for en (kanskje noe gammeldags) lærer, som ønsker at elevene skal sitte igjen med mye faktakunnskap når de er ferdig med dette temaet.
- Overordnet mål: Vi skal måle hva elevene sitter igjen med av kunnskaper etter å ha jobbet med stoffet, eller rettere sagt, hva de kan om verdensdelene og utvalgte land. Her er kanskje testformen mer summativ enn formativ, men dersom en velger å dele det opp i f.eks. verdensdelene, kan en oppdage "hull" i kunnskapene til elevene underveis, for deretter å sette inn ekstra innsats på det.
- Krav til forberedelse fra lærers side: Ta for deg Hericoheftet "Verden". Velg verdensdelen elevene har arbeidet med. Planlegg en Fronter-test der du har som mål å avdekke om elevene sitter igjen med tilstrekkelige kunnskaper etter å ha jobbet med verdensdelen og de utvalgte landene. De bør kunne klare å plassere land og hovedsteder på et kart, sammenligne fysiske størrelser og befolkning med Norge, typiske landskapsformer og næringsveier. Evt. største, lengste, høyeste ol.. Turistattraksjoner og andre spesielle ting ved landet. Testen bør være variert, dvs. inneholde ulike spørsmålstyper, inneholde bilder og (interaktive) kart med mer.
- Gjennomføring: Testen tas, som sagt, i etterkant av arbeidet med verdensdelen. Testen skal tas på datamaskin, innlogget i Fronter. Gjennomføres individuelt, og den kan med fordel ha en tidsbegrensning. Ingen hjelpemidler. Dette skal være en test som elevene kan ta flere ganger, så det bør vurderes å lage en test med tilfeldig uttrekk av spørsmål. Det er viktig å legge inn tilbakemeldinger på oppnådd resultat, og spesielt dersom de ikke har oppnådd minimum poengsum. Da skal det ikke være mulig å ta testen igjen før de har hatt en viss tid til mer forberedelse. De som har oppnådd godkjent, kan likevel ta den flere ganger, får å få ekstra repetisjon.
- Fordeler og gevinster: Testen vil avdekke om vi må legge inn ekstra innsats på verdensdelen eller land, før vi evt. kan gå videre med neste verdensdel. Testen er med på å gi elevene varierte arbeidsmetoder, og vi får et grunnlag for å gradere elevene, se deres sterke og svake sider, slik at vi evt. kan spesialtilpasse og de kan selv se hvor det må legges inn en ekstra innsats. Elevene får en repetisjon på stoffet, og vi lærere får en pekepinn på hvor vellykket opplegget vårt har vært. Forhåpentligvis vil det hjelpe elevene inn i læringsmodus.
- Fallgruver: Jeg ser jo, at ved å ta testen på datamaskin og i Fronter (Internett), vil det være muligheter for å jukse. De elevene som oppnår et dårlig resultat, vil kanskje miste noe av motivasjonen for å jobbe videre med stoffet. Dårlige spørsmål kan gjøre elevene frustrerte.

Oppgave 1 - opplegg 3:
- Kontekst: Elever i 7. klasse skal gjennom historiedelen av samfunnsfag, og temaet er "Renessanse og opplysningstid", Oppdagelsesreiser og kulturmøter", "Svartedauden forandret Norge" og "Danmark og Norge i union 1537-1814". Noe av stoffet er spennende, mens andre igjen er ganske kjedelig. Vi har undervist og jobbet en del med det allerede, og oppgaven nå er å skape variasjon og motivasjon for elevene, og gi dem en forholdsvis ny faglig utfordring. Det er 8 elever i klassen, og de skal jobbe to og to. Da passet det veldig godt å gi gruppene hvert sitt hovedtema.
- Overordnet mål: Elevene skal sitte igjen med mer kunnskap om temaet etter å ha jobbet grundig med fagstoffet for å lage en digital test i Fronter. Alle grupper skal ta de andres tester, for på den måten også sitte igjen med mer kunnskap.
- Krav til forberedelse fra lærers side: Klassen må deles i grupper på to, der det er viktig å tenke gjennom hvem som vil kunne samarbeide best på en slik oppgave. Her kreves det at en bruker tid på å presentere oppgaven skikkelig og detaljert, slik at elevene forstår hva som er hensikten med opplegget og hvordan de skal jobbe. Resultatet av gruppearbeidet er en Fronter-test. Derfor må du i forkant ha opprettet en "arbeidsplass" for hver gruppe i Fronter der de har prøveverktøyet og rettigheter nok til å opprette prøver. Det gjør du slik:
1. Gå til "Testrom 7. klasse". (I Fronter kan en (så langt jeg vet) ikke gi elever sletterettighet, som er nødvendig for å opprette prøver, på verktøy i rommet. Det må opprettes et eget rom til dette formålet, der elevene får tilstrekkelig rettighet. Dette må gjøres av administrator på forhånd, så jeg går ut ifra at dette er gjort her.)
2. Velg "Prøve" i verktøylista til venstre.
3. Klikk på  "Vanlig mappe" oppe til høyre.
4. Gi mappa tittelen "Renessanse og opplysningstid" eller navnet på elevene på gruppa.
5. Klikk på fanen "Tilpass tilgangen" og velg "Gi tilgang fra deltagerlisten". Deretter haker du av for de elevene du har satt opp i gruppe 1.
6. Klikk på fanen "Tilpass innholdet" og hak av for bare "Prøver".
7. Husk å lagre!
Gjenta punkt 3-7 til du har opprettet mapper for alle grupper.
Lærer må vurdere om alle sider på dette emnet i læreboka skal være grunnlag for testen, eller om det skal reduseres, evt, deles opp på gruppene.
- Gjennomføring: Det første vi må gjøre i denne sammenheng, er å lære elevene å bruke prøveverktøyet. Det må settes av tilstrekkelig tid til dette. I neste omgang skal gruppene planlegge testen, og "kladde" spørsmål på ark / i bok. Tenk igjennom spørsmålstype, evt. tilleggsinnhold og, ikke minst, distraktører (svaralternativer som er feil). Når det er klart, kan de lage prøven i Fronter. Når arbeidet er ferdig, må lærer vurdere om gruppen skal utarbeide et refleksjonsnotat, men uansett er det viktig at gruppene får tilbakemelding fra lærer. I etterkant av arbeidet er det viktig at alle grupper får ta hverandres tester, og det kan gjøres ved å opprette en ny prøve i "klasserommet", der alle spørsmålene importeres, eller ved å gi de andre elevene skrivetilgang på de andres mapper i "testrommet".
- Fordeler og gevinster: Det er en stor sjanse for at elevene vil sitte igjen med mye læring etter dette arbeidet.  De må gå gjennom fagstoffet godt, reflektere grundig og gjøre en skikkelig innsats. Det er en ny og spennende aktivitet, og det er motiverende å ta en test som medelever har laget. Testene kan også repeteres, noe som gir ekstra innlæring.
Fallgruver: Et slikt opplegg er avhengig av at gruppene fungerer. Det er en utfordring å lage gode spørsmål, og vi risikerer at det blir ensformig. Ved bruk av Fronter er en avhengig av at administrator gjør en innsats på forhånd. En er altså avhengig av andre.

Læreres forhold til elever i sosiale medier

Jeg vil slå et slag for et meget godt blogginnlegg av Christian Bøhn. Innlegget tar for seg hvordan lærere forholder seg til elever i sosiale medier, og han bruker noen bilder og sammenligninger som de fleste lærere vil kjenne seg igjen i.
http://betapedagogen.wordpress.com/2013/02/04/kunsten-a-stikke-hodet-langt-nok-ned-i-sanden/comment-page-1/#comment-1

Energi og ressurser

Dette innlegget adresserer "Øving 1: Pedagogisk bruk av LMS" i faget "IKT i læring"  ved HiST våren 2013. Jeg skal "ta utgangspunkt i et eksisterende undervisningsopplegg hvor en læringsplattform (LMS) inngår, og planlegge endringer som jeg mener vil tilføre merverdi". For å svare på dette, vil jeg ta utgangspunkt i det første temaet jeg hadde denne høsten: "Energi og ressurser". Temaet ble til fordi jeg ble alene med 6. og 7. klasse pga. sykdom. Vil legge til at jeg kom tilbake i ordinær undervisning etter tre år i en prosjektstilling denne høsten, så jeg følte meg litt "rusten". Siden jeg måtte ta to trinn på kort varsel, fant jeg ut at det var en god idé å ta et ganske stort tverrfaglig tema. Ambisjonene var høye og ideene mange, men pga, for lite tid, og dermed for dårlig planlegging, fikk jeg ikke prøvd ut så mye av det. Her får jeg en anledning til å fortelle noe av det jeg hadde tenkt, og på den måten kan det bli en plan - for neste gangs bruk.

Forberedelser og innledning til temaet

Fagene naturfag, samfunnsfag og RLE var med i temaet. Jeg skal ikke ramse opp alle læringsmål, men 6. klasse skulle gjennom følgende:

- Naturfag: Bær, energi.

- Samfunnsfag: Forbruksvaner, leveforhold.

- RLE: Hva er fattigdom?

Og 7. klasse:

- Naturfag: Sopp, været, vannkraft.

- Samfunnsfag: Naturtyper og bebyggelse, leveforhold.

- RLE: Hvem eier jorda? Aristoteles.

Jeg hadde bestemt meg for å lage en plan for temaet i Fronter, og kom forsåvidt i gang. Dvs., jeg fikk laget en dynamisk og interaktiv ukeplan for begge trinn. Dynamisk på den måten at den kunne oppdateres til enhver tid i løpet av uka, etter hvert som jeg så hvor langt vi kom. Interaktiv på den måten at den skulle linke til fagplaner, temaplaner, fagstoff og ressurser på nett mm. Ukeplanen fungerte veldig godt, og brukes fortsatt. Jeg brukte mye tid på å få til ukeplanen, og det gikk utover forberedelser og planer for selve temaet. Målet var å opprette temaplaner i Fronter, med en intern link fra ukeplanen. På den ville jeg legge inn kompetansemål fra KL06, bryte de ned til hva elevene skulle lære og sette opp kriterier for måloppnåelse og pensumliste. Sist, men ikke minst, skulle temaplanene inneholde linker til lærestoff/videoer mm. på nettet. Jeg kom faktisk i gang med en slik plan, men den fikk aldri det innholdet jeg ville ha. Dermed fikk den heller ikke den betydelige rollen jeg hadde tiltenkt den. Dette har jeg gjort for senere temaer, og det har blitt godt mottatt av elever og foresatte.

Ukeplanen jeg bruker i  Fronter. (Reinsdyrjakta var en del av temaet.)

Dersom jeg hadde brukt tid på å lage en god temaplan i Fronter, ville selvsagt elever og foresatte hatt bedre oversikt. Videre ville det absolutt ha hjulpet meg på den måten at jeg kunne brukt mer tid på å lage gode undervisningsopplegg og individuell tilpasning.

Som oppstart på temaet ga jeg elevene i oppgave å se gjennom / studere pensum i lærebøkene, og tok en gjennomgang på tavla. Her ser jeg at verktøyet "Forum" kunne vært brukt til en innledende undersøkelse. Spørsmål som "Hva vet du om...?" eller "Hva vil du lære mer om?" kunne gitt meg mye info. omkring planlegging av temaet.

Temaet var praktisk lagt opp, men skulle følges av teorien. Det ble til at jeg ga elevene leselekser i fagbøkene, med tilhørende oppgaver. Her ville nok videoer fra YouTube og NRK m.fl.  vært mye mer motiverende og gitt mer utbytte enn fagboka. Dessuten er det jo så enkelt å linke opp i Fronter.

Den praktiske delen av temaet.

Begge klasser var med meg ut på "ressurstur", der vi tok bilder av lokale ressurser. Videre var vi og så på et gammelt elektrisitetsverk og vasshjul. Vi var ute og plukket bær og sopp. Det ble bla. brukt til reinsdyrmiddagen som 7. klasse hadde for sine lærere og foreldre etter vellykket jakt. Mange bilder ble tatt, og noe ble publisert på skolens hjemmeside (http://dalsbygda.net/). Andre ble brukt til veggaviser i klasserommet. Her hadde jeg en plan om at elevene skulle ha et eget område/rom i Fronter. Der kunne de ha skrevet historier og blogg omkring de ulike aktivitetene, vist bilder og videoer med mer.

En idé jeg fikk satt ut i livet ved hjelp av Fronter, var ifm. en undersøkelse vi hadde. Elevene i 6. klasse skulle måle hvor mye strøm de brukte hjemme hver dag i en uke, og følge med på hva de brukte strøm til. 7. klasse hadde egen værstasjon hjemme den uka, der de skulle observere/måle vær og nedbør. Jeg opprettet en "Førsteside" i Fronter på hver elev, der de fikk presentere resultatetene av undersøkelsene sine. Problemet dukket opp da jeg oppdaget at foresatte ikke fikk tilgang til de. Nærmere bestemt fikk vi ikke publisert de samlet på et sted i Fronter. Jeg skulle undersøkt bedre i forkant hvilket verktøy som egnet seg best til dette.
Tillegg 13.02.2013: I går fant jeg en mulig løsning på dette i Fronter. Det skal gå an å overføre alt arbeid elevene har gjort på sin "Førsteside" ved å kopiere hele kildekoder fra "Førsteside" og inn i verktøyet "Artikkel" i stedet. En artikkel har ikke samme sikkerhetsnivå som en førsteside i Fronter, og elever (med skriverettighet) kan publisere artikler på en førsteside.

Fra en av turene ifm. temaet.

Den teoretiske delen av temaet.

En del av filosofien og etikken i RLE passet fint inn i temaet. De skulle lære om Aristoteles og filosofere over spørsmålet "Hvem eier jorda?" i 7. klasse. I 6. klasse stilles spørsmålet "Hva er fattigdom?" Jeg valgte et gruppearbeid på dette, og prøvde å sette det i sammenheng med hvordan vi behandler jorda og ressursene våre. Her kunne jeg valgt å bruke "Forum-verktøyet" igjen. Istedet for å ha et gruppearbeid der noen har "kommandoen" hele veien, kunne jeg hatt et anonymt forum der disse spørsmålene ble stilt. Da hadde alle fått sagt sin mening i trygghet.

Etter endt tema valgte jeg å ha en stor avsluttende test. Det var et stort pensum, og resultatene ble ikke bra. En ide her ville vært å bruke "Forum" mer aktivt underveis. Stilt elevene spørsmål i etterkant av gjennomgangen, da stoffet er ferskt og det er lettere å måle forståelsen. Videre kunne jeg sikkert ha brukt flervalgsprøver i Fronter underveis. Delt temaet opp i mindre deler, og tatt stikkprøver for å se om de hadde fått med seg stoffet. Videre hadde det sikkert vært lurt å ha innleveringer i Fronter ifm de ulike deltemaene. Kort sagt; ved bruk av Fronter hadde jeg kunnet delt opp temaet i mer overkommelige deler. Både for meg selv og elevene.

Et annet verktøy i Fronter heter "Læringssti". Fronter sier: "Med verktøyet Læringssti kan elever og lærere enkelt produsere, bruke, gjenbruke og dele læringsressurser. Du kan bygge opp en læringssti med tekster, bilder, lenker, lyd, videoklipp osv. Det er også mulig å legge til tester som kan danne utgangspunkt for tilpassede læringsløp for deltakerne." Dette er et veldig bra verktøy, men krever en del planlegging og forberedelser. Uten å komme med konkrete eksempler på hvor og hva, er jeg helt sikker på at dette verktøyet ville vært bra ifm. temaet. Ikke minst for å dele det opp og tilpasse det til hver enkelt elev. For en av de fine funksjonene i "Læringsstien", er at den deler seg, f.eks. etter en test underveis. Ut ifra testresultatet kan jeg bestemme om kandidaten skal returnere og gjenta forrige del, eller gå videre. Samtidig kan jeg variere veien videre utifra resultatet.